Søndaen

I dag har jeg rimelig fullapakket program. Og jeg burde fullføre det. Men når det står naturfag med gjennomsiktig skrift i hodet, er det lite sannsynlig at jeg kan hukke av på den med god samvittighet når jeg legger meg til å sove i kveld.

Jeg skal gjøre ferdig søknaden, rydde, øve, gjøre lekser jeg burde gjort for mangemange dager siden. Også skal jeg kanskje på cafè i kveld, det har jeg i hvertfall ufattelig lyst til. Ånei, synes du ikke det hørtes mye ut? Vel,

1. I søknaden må jeg skrive to begrunnelser på en halv side hver, + fylle ut massemasse og skrive om tidligere erfaringer ogsåvidere.

2. Rommet mitt ser ut som det er sprengt ut fra en dass under 2. verdenskrig. Jeg vet. Ikke den hyggeligste opplysningen.

3. Gidder ikke nevnet faget en gang. Utenom "faget" er det titusenogfemtiåtte lekser jeg må gjøre ferdig.

4. JEG VIL VIL VIL PÅ CAFÈ. Og klarer jeg lista, syns jeg pokker meg at jeg fortjener det også.

I morgen er det skole. Det eneste bra med det er å se folk igjen etter ferien. Ferieneroverhererduogjeg-klemmen som man får sikkert av femogtjue forskjellige personer. Hvafikkdutiljul-spørsmålet kommer til å runge i gangene i den ellers så lite gudsforlatte skolen.
Men utenom dette er det meget stress å returnere dit i morgen. Jeg gruer meg som et helvete til å stå opp, fordi jeg har vendt meg til å sove en del lenger de siste dagene. Men what the hell, vi lever jo!

Og bare for å opplyse så har jeg IKKE TENKT til å skifte til blogg.no. I hvertfall ikke med det første. Nei huff, jeg var der og sjekket ting i stad og jeg skjønte ikke en kløyva shit, pluss at jeg måtte restarte dataen femtimillioner ganger. Huff, jeg er glad jeg skal holde meg til blogspot en stund til.



Faith can move mountains. Doubt can create them.