"Den fødte mafia"

Det hadde alltid vært noe rart. Noe som ike helt stemte i forholdet mellom de to. Sønnen hadde fra han var liten vært svært forskjellig fra sin far, og likte ikke gamlingens konservative holdninger, eller hans tendens til å heve seg over andres problemer eller vanskeligheter.
Etter at moren døde hadde Gunnar, som faren het, alltid prøvd å få sønnen inn på det han likte å kalle "Det rette sporet". Ukentlige kirkebesøk og innetider som ikke helt matchet vennenes. Det hadde vært noen krangler. Noen konflikter som ikke løste seg over natten.

Da Jon, gutten, ble myndig var det slutt. Ikke pokker om han skulle ha kontakt med gubben mer. Til Gunnar's store fortvilelse ble dette noe av det siste han så av sin arving. Den eneste gangen de hadde sett hverandre senere, var en gang på butikken. Da var Jon 23. Det var fem år siden sist, men han viste ikke noe videre form for gjenkjennelse. Det var kanskje like greit, i og med at Jon hadde sluttet seg til kriminelle gjenger, og kommet inn i det som må kunne kalles mafiaen.

Det var mye penger i bildet, men spesielt sosialt var det ikke. Det var umulig å vite hvem som var på den andre siden. Man kjente kun sine aller nærmeste partnere, og Jon visste ikke engang hvem hans egen sjef var. Gunnar, som nok heller hadde sett sønnen sin i politiet, hadde selvsagt blitt fortvilet om han hadde fått høre fakta. Alltid hadde han fortalt Jon om den gode siden, som var representert av politiet, og den onde. Jon tenkte: Når du får en pistol i trynet, hva er egentlig forskjellen?

Det hører med til historien at Gunnar aldri prøvde å skade Jon. Og selv Jon hadde fått følelsen av at fattern ikke hadde sine regler og sin væremåte for å gjøre skam på sønnen, men snarere tvert i mot, for å gjøre ting bedre. Men holdningene til faren kræsjet voldsomt med hva Jon mente var rett, og han så ingen grunn til å holde kontakten med den som hadde gjort oppveksten sur for ham.

Da Jon var 26 døde faren. Jon gikk i begravelsen. Han var i byen likevel. Det viste seg nemlig at sjefen var blitt skutt under en smugling fra Amsterdam, og Jon måtte fullføre oppdraget. Det var ikke mange tilstede under bisettelsen. Kun noen få på de fremste benkene, og han selv.

Jon ville ikke ha farens eiendeler, som faktisk var verdt en del, men han gikk med på å ta imot en eske med noen få av farens ting. Esken inneholdt blant annet en gammel myntsamling, noe sølvtøy, noen bilder, samt en dagbok. "Han banket opp en elev på skolen i dag også. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut til at gutten følger meg uten å vite det, og jeg skammer meg i vissheten om at jeg har mislyktes i min oppgave..", kunne Jon lese i boken han hadde funnet. Etterhvert som han leste videre i boken, gikk det opp for ham noe han ikke trodde kunne være mulig.

Var det virkelig fakta, at hans egen, konservative far, hadde vært hans øverste leder?