onetwothreefourfive allthesethoughtsareonmymind

Vi jenter vet virkelig ikke hva vi vil. Jeg trodde jeg visste hva jeg ville, og jeg ønsket og ønsket og ønsket at det skulle skje, og når det først har skjedd, vet jeg ikke om det var noe jeg ville i det hele tatt. Det er en merkelig følelse. Nei, ikke bare èn følelse, titusen på en gang! Det er derfor det er så vanskelig og sortere dem, og siden tenke ut fasiten på følelsene. Gutta skulle bare visst hvor frustrerende det kan være å være jente.

For det første vil ei jente alltid se ut som på sitt beste, om det ikke er ballkjolen mandags morgen, skal jeg love deg at hver detalj i ansiktet skal være close to perfect. Dette gjelder VELDIG spesielt om jenta er betatt av gutten! Da snakker vi turer på do for å se seg i speilet minst tre ganger skoledagen.

Dessuten har vi jenter unødvendig mange følelser. Det vil si, ikke unødvendig, men det er så frustrerende når alle kommer på en gang! Jeg tror ikke guttene har færre, men de er noen ganger flinkere til å skjule dem. Noe som av og til er lurest. I hvertfall ovenfor visse personer. Gutter er flinke til ikke å se så dramatisk på alle følelser. Hvis ei jente liker en gutt, og gutten sier noe som kanskje kan minne om et lite hint, så er det rett til telefonen, gjerne i flere timer, for å fortelle til venninnene sine om og om igjen den ene setningen gutten sa.

Budskapet med dette innlegget er som følger:

Gutter, selv om vi jenter kan virke veldig "på", er vi ikke alltid det, men avogtil er vi det også. Dere må rett og slett venne dere til å analysere hver eneste av våre følelser for å finne ut hva vi egentlig vil.
-Sannheten er at vi ikke aner det selv!