Who'dis?

I går hadde jeg fryktelig lyst til å blogge. Men ettersom jeg var så trøtt at jeg holdt på å dette sammen mens jeg sjangla, klokken var tolv, og jeg visste at søvnen trengte meg og jeg den, valgte jeg å la være. Jeg hadde samtidig fryktelig lyst til å ta en lang, deilig, varm dusj, men innså fort at det kom til å bli selvmord ettersom jeg kom til å sovne mens vannet rant. Det var litt kjipt. For hver kveld når jeg har lyst til å legge meg, så prøver jeg å utsette det, fordi jeg vet at uansett når jeg går på badet så bruker jeg minst en time på å gjøre meg klar. Det vil si at søvnen må vente enda en time..

Hva må dere gjøre før dere legger dere?

For noen dager siden, så var mamma så lei av rotet på rommet mitt at hun sa at det var så rotete at det bare var gamle folk og psykiatriske pasienter som hadde det sånn. Haha. Jeg ble irritert først, men prøvde å ikke hisse meg opp, for det kom bare til å føre til enda flere spørsmål som jeg ikke orket svare på. Dessuten hadde hun bursdag. Jeg hadde gledet meg hele dagen til å komme hjem å spise kake med mormor, morfar, mamma, pappa, corny og emil. Så kom jeg endelig hjem da, etter en lang dag på skole og ballett, og sier: "Når kommer de?", så sier mamma: "De har gått igjen". Årh. Det var litt nedtur. Ble litt sur, men som sagt var det jo mammas bursdag, så jeg la ikke så mye i det.

Noen ganger er jeg skikkelig trøtt og sliten etter å ha vært et sted. Hvis mamma eller pappa da skal komme å hente meg og jeg ikke sier noe, men heller er stille, så tror de nesten alltid at noe er galt. Årh. Det er jeg så lei av! Vi er ungdommer, selvfølgelig er vi, som alle andre, helt utmattet noen ganger. De kan ikke forvente at jeg skal smile bredt og fortelle om min fantastiske dag HVER gang de henter meg! Selvom jeg sier om og om igjen, "nei, er bare trøtt", så sier de: "Er du sikker?", "Ja". Noen ganger er jeg så trøtt at jeg knapt orker åpne munnen. Og det er da de er mest nyskjerrige, selvfølgelig. STRESS. Jeg er veldig glad i dem!